Stål utvider seg i varme og trekker seg sammen i kulde. Over tid kan sporet flytte seg fra der det skal ligge — og i verste fall ende i avsporing.
Hvert år måler vi 1 400 kilometer jernbane for Bane NOR for å fange bevegelsen før den blir farlig.
1 400 kmjernbanespor skannet årlig
5 årflerårig avtale med Bane NOR
≤500 mkurveradius som kontrolleres
Omfang som må planlegges
1 400 kilometer spor gjennomføres i planlagte sportilganger, ofte om natten. Bemanning og utstyr dimensjoneres etter vinduene som gis — ikke omvendt.
Nøyaktighet som må etterprøves
Skanningen kontrolleres mot uavhengige målinger, slik at oppnådd nøyaktighet kan dokumenteres og etterprøves i ettertid.
Sammenlignbarhet over år
Det er ikke enkeltmålingen som gir svaret, men endringen mellom årene. Da må målingen gjøres likt hver gang, i samme referanseramme.
Sikkerhet i sporet
Alt personell har nødvendig sikkerhetsopplæring for arbeid i og ved spor. Uten det kommer man ikke ut.
- Mobil laserskanningSporet skannes fra kjøretøy, uten at strekningen må stenges lenger enn nødvendig.
- Uavhengige kontrollmålingerSkanningen kontrolleres mot separate målinger slik at nøyaktigheten kan dokumenteres.
- Bearbeiding og georefereringPunktskyen knyttes til referanserammen og kvalitetssikres.
- EndringsanalyseÅrets måling sammenlignes med foregående år. Det er bevegelsen over tid som avslører oppbygde spenninger.
- RapporteringAvvik stedfestes og rapporteres som grunnlag for justering og vedlikeholdsplanlegging.
Fanget tidlig blir det en justering. Fanget sent blir det en avsporing.
Sporets faktiske beliggenhet
Dokumentert posisjon på hele den kontrollerte strekningen, sammenlignbar med foregående år.
Avviksrapport
Stedfestede avvik mot prosjektert trasé, som grunnlag for justeringsplan og pakking.
Punktskygrunnlag
Detaljert punktsky av sporet og omgivelsene, georeferert og kvalitetssikret.
Nøyaktighetsdokumentasjon
Oppnådd nøyaktighet målt mot uavhengige kontrollpunkter, ikke bare oppgitt utstyrsspesifikasjon.
Helsveiset spor bygger opp trykkspenninger når temperaturen stiger over nøytraltemperaturen. Blir spenningen stor nok, kan sporet knekke ut sideveis — det som kalles solslyng.
Krappe kurver er der spenningene gir størst utslag. Det er i kurvene sporet først begynner å bevege seg. Derfor konsentreres kontrollen om kurver med radius 500 meter eller mindre, på det uelektrifiserte jernbanenettet.
Punktskyen lever videre
Dataene brukes ikke bare til å kontrollere sporet. Det samme punktskygrunnlaget benyttes til å overvåke terrengendringer langs banen og identifisere strekninger som er utsatt for ras.
Det er en av de store fordelene med å skanne fremfor å måle punktvis: du samler alt én gang, og kan svare på spørsmål du ikke hadde stilt da du kjørte strekningen.
Hva er kontroll av sporets beliggenhet?
Hvorfor måles bare kurver under 500 meter?
Hvordan fanges solslyng opp?
Må strekningen stenges?
Kan samme metode brukes på andre baner?
Beskriv strekningen og hvilket tilgangsvindu dere har, så setter vi opp et opplegg.
Haster det? Ring 21 01 40 00.
